BREAKING: QatarEnergy har nettopp erklært force majeure. Tre ord som betyr: vi kan ikke levere, og juridisk sett trenger vi ikke det. Dette er ikke lenger en forsyningsforstyrrelse. Dette er en kontraktskollaps. Force majeure er ikke en forholdsregel. Det er en formell juridisk erklæring om at en uforutsigbar hendelse utenfor QatarEnergys kontroll har gjort gjennomføring umulig. Alle berørte kjøpere fikk bare kontrakten sin ugyldiggjort. Gassen de regnet med er borte, og de har ingen juridisk mulighet til å få den tilbake. 82 % av Qatars LNG går til Asia. Kina er avhengig av Qatar for 30 % av sine LNG-importer. India 42 til 52 %. Sør-Korea 14 til 19 %. Taiwan 25 %. Japan rasjonerer allerede for å spotte markedene. Asiatiske referansepriser steg med 39 % den dagen produksjonen stoppet. Force Majeure har bare gjort det permanent inntil videre. Indiske selskaper har allerede kuttet gassleveransen til industrien med 10 til 30 %. Det er ikke en markedsjustering. Det vil si fabrikker som i dag drives med redusert kapasitet, over verdens mest folkerike kontinent, fordi Iran sendte droner inn i Ras Laffan. Her er tallet markedet fortsatt ikke har tatt helt inn. To uker til å starte opp et flytende tog etter full kald nedstengning. Så to uker til for å nå full kapasitet. Det er minst fire uker på null, forutsatt at ingen flere streiker, ingen sikkerhetskomplikasjoner, ingen inspeksjonsforsinkelser. Krigen pågår fortsatt. Det finnes ingen sikkerhetsgaranti. Det finnes ingen tidslinje for å starte på nytt. Det finnes ikke noe gulv. Hver LNG-kontrakt i Asia har nettopp blitt et spotmarkedproblem. Hvert spotmarkedproblem ble bare et inflasjonsproblem. Hvert inflasjonsproblem ble bare et sentralbankproblem. Dette startet som en krig i Midtøsten. ...