Messiris mest betydningsfulle prestasjon var hans åttebinds encyklopediske verk, Jews, Judaism, and Zionism, en systematisk kritisk dekonstruksjon av alt jødisk som hevdet å avsløre sin sanne og essensielle natur: Adornos instrumentelle fornuft — viljen til å dominere — flyttet fra sitt opprinnelige hjem i Athen til Jerusalem. Der kritisk teori hadde plassert opprinnelsen til vestlig sivilisatorisk patologi i antikkens greske mytologi og rasjonalitet, plasserte Messiri den i sin andre halvdel, i jødedommen. Ved å bruke litterært kritiske metoder argumenterte han for at alt i jødedom og sionisme var fiktivt, kolonialistisk, imperialistisk, immanentistisk og avhumaniserende. Etter å ha dekonstruert og avdekket denne umenneskelige jødedomen, kontrasterte han den med en abstrakt, romantisk, autentisk islam — den sanne, utfoldende menneskelige essensen av frihet, motstand og spiritualitet, en islam identisk med abstrakt og flytende humanisme. Lenke til hele essayet nedenfor: