Dette er problemet med performativ vitenskapelig autoritet. Ta på deg labfrakken, sløyfen, det nøye rotete utseendet og signalet «Stol på meg, jeg er en vitenskapsmann». Deretter kan du snakke med absolutt sikkerhet om noe du åpenbart ikke forstår. Å påstå at autisme fullt ut forklares med «spesifikke gener i tidlig fosterutvikling» er feil. Autisme er ikke forstått. Hvis det var det, ville ikke familiene fortsatt gjettet, og feltet ville ikke vært fullt av uløste spørsmål. Å hevde at det ikke finnes noen plausibilitet for miljøbidrag har ingen bevisgrunnlag. Dette er hva folk reagerer på — forskere som snakker langt utenfor sin ekspertise og presenterer åpne spørsmål som avgjorte fakta. Det er derfor troverdighet stadig kollapser.